Ivermax 0.8 mg/ ml

Land: Norge

Språk: norsk

Kilde: Statens legemiddelverk

Aktiv ingrediens:

Ivermektin

Tilgjengelig fra:

Chanelle Pharmaceuticals Manufacturing Ltd

ATC-kode:

QP54AA01

INN (International Name):

ivermectin

Dosering :

0.8 mg/ ml

Legemiddelform:

Mikstur, oppløsning

Enheter i pakken:

Kanne av plast 2.5 L

Resept typen:

C

Autorisasjon status:

Markedsført

Autorisasjon dato:

2015-01-15

Informasjon til brukeren

.
PAKNINGSVEDLEGG.
.
IVERMAX 0,8 MG/ML MIKSTUR, OPPLØSNING TIL SAU.
.
.
1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE
SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS
DE ER FORSKJELLIGE.
.
Innehaver av markedsføringstillatelse:
Orion Corporation.
P.O. Box 65.
02101 Espoo.
Finland.
.
Tilvirker ansvarlig for batchfrigivelse:
Orion Corporation.
P.O. Box 65.
02101 Espoo.
Finland.
.
eller.
.
Chanelle Pharmaceutical Manufacturing Ltd.
Loughrea.
Co. Galway.
Irland.
.
.
2. VETERINÆRPREPARATETS NAVN .
.
Ivermax 0,8 mg/ml mikstur, oppløsning til sau.
ivermectin.
.
.
3. DEKLARASJON AV VIRKESTOFF(ER) OG HJELPESTOFF(ER).
.
1 ml inneholder:
VIRKESTOFF:
Ivermektin 0,8 mg.
.
HJELPESTOFFER:
Benzylalkohol (E1519) 28,6 mg.
Butylhydroksyanisol (E320) 0,10 mg.
Propylgallat (E310) 0,10 mg.
.
.
4. INDIKASJON(ER) .
.
Behandling av følgende gastrointestinale rundormer, lungeorm og
nesebrems hos
sau:
.
Gastrointestinale nematoder (adulte og L4) .
Haemonchus contortus.
Teladorsagia circumcincta .
_Trichostrongylus _spp.
_Cooperia _spp.
_Nematodirus_ spp., inkludert _Nematodirus battus_.
Strongyloides papillosus.
Chabertia ovina.
.
Lungeneorm (adulte og L4).
Dictyocaulus filaria.
.
Nesebrems (alle larvestadier).
Oestrus ovis.
.
5. KONTRAINDIKASJONER.
.
Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for virkestoffet eller noen
av
hjelpestoffene.
.
6. BIVIRKNINGER .
.
Noen sauer kan hoste umiddelbart etter behandlingen. Denne
forbigående
reaksjonen får ingen konsekvens.
Hvis du merker noen bivirkninger eller andre virkninger som ikke er
nevnt i dette
pakningsvedlegget, bør disse meldes til veterinær.
.
7. DYREART(ER) SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (MÅLARTER) .
.
Sau.
.
8. DOSERING FOR HVER DYREART, TILFØRSELSVEI(ER) OG -MÅTE.
.
Skal gis gjennom munnen. Anbefalt dose er 0,2 mg ivermektin per kg
kroppsvekt
(tilsvarende 2,5 ml per 10 kg kroppsvekt).
.
Tabellen nedenfor viser korrekt dosering og antall dyr med forskjellig
kroppsvekt
som denne pakningen er nok til:
.
VEKT-INTERVALL .
(KG).
DOSE .
PER DYR.
(ML).

Preparatomtale

PREPARATOMTALE
1.
VETERINÆRPREPARATETS NAVN
Ivermax 0,8 mg/ml mikstur, oppløsning til sau.
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1 ml inneholder:
VIRKESTOFF:
Ivermektin
0,8 mg
HJELPESTOFFER:
Benzylalkohol (E1519)
28,6 mg
Butylhydroksyanisol (E320)
0,10 mg
Propylgallat (E310)
0,10 mg
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3.
LEGEMIDDELFORM
Mikstur, oppløsning.
Klar, gul væske.
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1
DYREARTER SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (MÅLARTER)
Sau.
4.2
INDIKASJONER, MED ANGIVELSE AV MÅLARTER
Behandling av følgende gastrointestinale rundormer, lungeorm og
nesebrems hos sau:
Gastrointestinale nematoder (adulte og L
4
)
_Haemonchus contortus _
_Teladorsagia circumcincta _
_Trichostrongylus _spp.
_ Cooperia _spp.
_Nematodirus_ spp., inkludert _Nematodirus battus_
_Strongyloides papillosus_
_Chabertia ovina _
Lungeorm (adulte og L
4
)
_Dictyocaulus filaria _
_ _
Nesebrems (alle larvestadier)
_Oestrus ovis _
4.3
KONTRAINDIKASJONER
Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for virkestoffet eller noen
av hjelpestoffene.
4.4
SPESIELLE ADVARSLER FOR HVER ENKELT MÅLART
Pga. økt risiko for resistensutvikling, som til slutt kan resultere i
ineffektiv behandling, må
følgende unngås:

Altfor hyppig og gjentatt bruk av anthelmintikum fra samme gruppe over
lang tid.

Underdosering pga. for lavt anslått kroppsvekt eller feilaktig bruk
av preparatet.
Resistens mot ivermektin (et avermektin) er rapportert hos
_Teladorsagia_ hos sau og geit
innenfor EU og er vanlig hos _Haemonchus_ hos sau utenfor EU. Bruk av
dette preparatet skal
derfor baseres på opplysninger om lokale (region, gård)
epidemiologiske forhold når det
gjelder nematodenes følsomhet og anbefalinger om hvordan seleksjon
for resistens mot
anthelmintika skal unngås.
Kliniske tilfeller av mistenkt resistens mot anthelmintika skal
undersøkes videre med
passende tester (f.eks. faecal egg count reduction test). Dersom
resultatet av testen(e) tydelig
indikerer resistens mot en spesiell anhelmintikagruppe skal det brukes